Om meg

Jeg er samfunnsviter med fordypning i psykologi og pedagogikk og har en mastergrad fra Universitetet i Bergen. Til daglig arbeider jeg i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), der jeg møter barn, unge, familier og fagpersoner med ulike behov og livserfaringer. Gjennom dette arbeidet har jeg fått bred erfaring med hvordan tanker, følelser, relasjoner og livsbetingelser påvirker både læring, utvikling og livskvalitet.

Tidligere har jeg arbeidet i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), og i dag holder jeg kurs i mindful eating for organisasjonen. I 2018 var jeg prosjektmedarbeider og instruktør i ROS-prosjektet Bli venn med maten, som var med på å introdusere mindful eating som tilnærming i Norge. Prosjektet ble et viktig utgangspunkt for mitt videre arbeid med mindful eating og for ønsket mitt om å gjøre denne tilnærmingen tilgjengelig for flere.

Gjennom årene har jeg fått følge mange mennesker i prosesser der de ønsker å finne mer ro, nærvær og vennlighet i møte med seg selv – og et friere og mer avslappet forhold til mat og kropp.

Jeg har undervist i yoga siden 2016, mindfulness siden 2017 og mindful eating siden 2018. Jeg har gjennomført flere yogautdannelser i Hatha Yoga og Yin Yoga hos Margunn Aguilar, og jeg har gjennomført Ashtanga teacher Training RYS 200, med R. Alexander Medin på Nøsen og har deltatt på flere workshoper i Yiengar yoga og Ashtanga yoga. Mindfulness utdannelsen ble gjennomført ved høyskolen VID, og gikk over et år. Mindful eating (ME-CL, Jan Chozen Bays og Charlott Wilkens) utdannelsen ble gjennomført i Norge over en periode på et år, med to ukes-samlinger og mentortimer underveis.

Interessen min for yoga og mindfulness er dypt personlig. Jeg har selv erfaring med spiseforstyrrelser og vet hvordan det er når mat, kropp og tanker om hva man «burde» eller «ikke burde» gjøre, tar uforholdsmessig stor plass i livet. Jeg kjenner også erfaringen av gradvis å finne tilbake til noe annet ved hjelp av disse tilnærmingene, fordi de inviterte meg til å stoppe opp, lytte og være til stede i det som faktisk var. Gjennom oppmerksomt nærvær begynte jeg gradvis å få en annen kontakt med kroppen, følelsene og behovene mine. Jeg oppdaget at kroppen ikke først og fremst var noe som skulle kontrolleres eller forandres, men noe jeg kunne lære å lytte til og samarbeide med.

Denne erfaringen har fått stor betydning for hvordan jeg arbeider med mindful eating i dag.

Mindful eating handler for meg om langt mer enn hva vi spiser. Det handler om hvordan vi møter oss selv. Om å bli nysgjerrig på sult og metthet, sanser, tanker, følelser, vaner og behov – uten å møte alt dette med kritikk eller krav om å gjøre det «riktig».

Mange av oss har gjennom årene lært å overstyre kroppens signaler. Vi spiser etter regler, klokkeslett, dietter og forestillinger om hva vi burde spise. Eller vi bruker mat for å håndtere uro, stress, ensomhet, tristhet eller andre følelser. Etter hvert kan det bli vanskelig å vite: Hva trenger jeg egentlig? Er jeg fysisk sulten? Er jeg mett? Hva lengter jeg etter akkurat nå?

I mindful eating øver vi på å vende oppmerksomheten tilbake til disse signalene. Vi utforsker de ulike formene for sult og lærer å skille mellom kroppens behov for næring og andre behov som også kan komme til uttrykk gjennom ønsket om mat. Noen ganger er det magen som er sulten. Andre ganger er det sansene som ønsker en bestemt smak eller opplevelse. Og noen ganger handler sulten om noe helt annet – om trøst, hvile, tilhørighet, trygghet eller nærhet.

Jeg er særlig opptatt av det jeg kaller hjertesult – de følelsesmessige behovene og lengslene som vi noen ganger forsøker å møte gjennom mat. Når vi blir mer oppmerksomme på denne sulten, kan vi også begynne å spørre oss selv hva vi egentlig trenger, og møte oss selv på nye måter.

Målet er ikke å spise perfekt. Mindful eating er heller ikke en ny diett eller et nytt system for selvkontroll. Tvert imot handler det om å løsne på regler og automatiske mønstre og gradvis utvikle større tillit til egne signaler.

Jeg tror vi alle bærer med oss en grunnleggende evne til å kjenne hva vi trenger. Men gjennom livet kan kontakten med denne indre kunnskapen bli svakere. Stress, forventninger, kroppsidealer, dietter og vanskelige erfaringer kan gjøre det vanskeligere å høre de små signalene fra kroppen.

Gjennom mindfulness kan vi øve på å lytte igjen.

I arbeidet mitt ønsker jeg derfor å skape rom for nysgjerrighet fremfor prestasjon, vennlighet fremfor selvkritikk og kontakt fremfor kontroll. Jeg ønsker å formidle en tilnærming der vi ikke først og fremst spør: Hvordan kan jeg bli flinkere til å kontrollere meg selv? – men heller: Hvordan kan jeg forstå meg selv bedre?

For meg er dette selve kjernen i mindful eating: å komme nærmere kroppen, sansene og vår egen indre visdom – og derfra utvikle et mer naturlig, fleksibelt og fredelig forhold til mat.

Det er en prosess som får ta tid.

Ett øyeblikk, ett pust og én bit om gangen.